Jeg vil kalle meg selv en selvlært kunster med bakgrunn fra Hud- og fortterapi, Lærer i hudpleiefag og som Miljøarbeider på ATO (Avd for tilrettelagt opplæring). 

Min historie

Jeg falt ned kjellertrappen, og livet ble aldri helt det samme. Nakkeskaden førte til en operasjon, og etterpå var smertene en konstant følgesvenn. Dagen gikk i gråtoner - tunge, likegyldige og fulle av håpløshet. Jeg orket snart ingenting. 

Likevel visste jeg at jeg måtte gjøre noe. En dag kom ideen, nesten tilfeldig: Jeg skulle prøve å male. Å tilsette farger til de grå dagene føltes som et lite opprør mot mørket som hadde tatt bolig i meg.

Da penselen møtte lerretet, skjedde det noe uventet. Det var som om fargene tok smerten i hånden og dempet den, om så bare for en stund. Jeg opplevde et slags magisk øyeblikk - et rom av ro og glede der tankene fikk puste. Malingen ble et fristed, en pause fra plagene, og samtidig en vei mot løsninger jeg ikke hadde sett før. 

Årene gikk, og smertene slapp aldri taket. Til slutt fikk jeg diagnosen fibromyalgi. På èn måte var det en lettelse å få et navn på lidelsen, men samtidig føltes det håpløst å vite at dette var noe jeg måtte leve med.

Etter hvert forstod jeg at malingen hadde blitt min beste medisin. Ikke fordi smertene forsvant, men fordi jeg fant noe som gav meg håp, mening og lys i mørket. Gjennom fargene fant jeg styrken til å fortsette, og dagene ble gradvis mer levende.

Å føle seg bedre er mitt mantra. 

Drivkraften bak det jeg gjør er et ønske om å spre skaperglede og formidle helsegevinsten ved å male.

Ha en fargerik dag!

Anita